Google Notebook LM - en ny måte å lære fagstoff på?

Nylig la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fram Stortingsmelding 34, «En mer paktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn». Stortingsmeldingen omhandler bl.a. hvordan vi skal skape bedre motivasjon for læring og rører særlig i dette med en mer praktisk tilnærming, med mer aktiv deltagelse og at det de lærer skal være aktuelt for elevenes hverdag og videre liv. Elevenes digitale ferdigheter nevnes også, som fremdeles krever mye arbeid i norske klasserom. 

Samtidig utvikles stadig nye digitale verktøy som potensielt kan gjøre undervisningen mer variert og engasjerende. Et av disse verktøyene er Googles Notebook LM, en AI-teknologi som blant annet genererer innhold i form av podcaster. Kan dette være en ressurs for lærere og elever, eller møter vi her utfordringer som begrenser teknologiens verdi?

Muligheter og utfordringer

Notebook LM er i utgangspunktet et fascinerende verktøy. Med evnen til å analysere tekst og generere samtaler med realistiske stemmer, kan det gjøre komplekst fagstoff mer tilgjengelig for elever. For eksempel kan det brukes til å lage en podcast om hvordan fotosyntesen fungerer eller en diskusjon om viktige samfunnstemaer. Slike tilnærminger kan være spesielt nyttige for elever som lærer best gjennom lyd, og kan bidra til variasjon i undervisningen. For lærere gir det også mulighet til å introdusere temaer på en ny og spennende måte, med langt mindre forberedelsestid. Per nå lages podcasten på engelsk, noe som naturlig nok begrenser bruken i norske klasserom. Det er nok allikevel bare et spørsmål om relativt kort tid før dette blir mulig på norsk, og dermed en aktuell problemstilling for oss som er lærere i norsk skole.

Men når elevene selv skal ta i bruk slike verktøy, møter vi større utfordringer. Notebook LM krever kritisk tenkning, noe som er essensielt for å forstå hva som faktisk presenteres. For elever kan det være vanskelig å skille mellom riktig og feil informasjon, spesielt når innholdet leveres på en så profesjonell og overbevisende måte. Dette kan føre til feilaktige oppfatninger og misforståelser dersom læreren ikke nøye verifiserer materialet før bruk.

Erfaringer med kvalitetssikring

Jeg testet Notebook LM ved å lage en podcast basert på Stortingsmelding 34. Resultatet var helt mindblowing, og imponerende i sin flyt og naturlige presentasjon. Resultatet kan du selv høre her: https://youtu.be/JFvDVmzbMpA, eller ved å lytte til videoen øverst i dette fagblogginnlegget. Men, hvordan kunne jeg være sikker på at innholdet var korrekt? Jeg startet med å transkribere podcasten ved hjelp av OneNote. Dette fungerte godt, men da jeg forsøkte å laste opp transkripsjonen tilbake til Notebook LM for å analysere om innholdet var en god oppsummering av Stortingsmeldingen, klarte ikke verktøyet å gjøre dette.MLøsningen ble å bruke ChatGPT (betalt versjon), der jeg lastet opp transkriberingen og ba modellen vurdere om podcasten oppsummerte stortingsmeldingen på en god måte. ChatGPT bekreftet at oppsummeringen var treffende, selv etter jeg spurte "Er du sikker?"  (som jeg har lært meg at er lurt, for ChatGPT kan finne på å endre meninger om ingredienser lagt til i handlelister, osv.):




Dette er jo vel og bra, men her har jeg jo da brukt kunstig intelligens til å verifisere kunstig intelligens. Hele Stortingsmeldingen er på 116 sider, så jeg skal nok ikke påberope meg at jeg kommer til å finlese den fra perm til perm, noe som også var litt av poenget med å få den i podcastform. Til tross for dette, så tror jeg nok allikevel at denne podcasten får med seg det viktigste. Og det er klart, hvis jeg får lyst til å teste ut denne med elevene, så blir jo mengden fagstoff jeg putter inn også langt mindre, og derfor langt enklere å verifisere når jeg da lytter på podcasten som har blitt generert. 

Læring i klasserommet

Jeg tror Notebook LM definitivt kan bidra til varierte innlæringsmetoder i klasserommet. Elever kan lytte til engasjerende og realistiske diskusjoner, noe som definitivt kan skape økt interesse for fagstoffet. Det kan også hjelpe lærere med å nå elever som sliter med tradisjonelle læremetoder. Selv syns jeg det er langt enklere å lære av denne podcasten enn å skulle gå inn i 116 sider, men destod større datagrunnlag som legges inn, destod vanskeligere blir det for oss å verifisere om det vi får tilbake er riktig eller ei.

Samtidig må vi være varsomme med å stole for mye på teknologien. Elevene risikerer å miste sin egen kritiske sans hvis de blir vant til å stole blindt på AI-generert innhold. Når lærere bruker slike verktøy, er det essensielt at de også lærer elevene å stille spørsmål, undersøke kildene og reflektere over informasjonen de får. I tillegg må vi erkjenne at teknologien, i sin nåværende form, ikke er feilfri. Selv små unøyaktigheter kan føre til forvirring, og dette kan forsterkes dersom elevene selv ikke har nok bakgrunnskunnskap til å oppdage feilene.

Konklusjon: Et spennende verktøy med klare begrensninger

Notebook LM har stort potensial som supplement til tradisjonell undervisning, men det krever en kritisk tilnærming og solid kvalitetssikring. For lærere kan verktøyet være en kilde til variasjon og inspirasjon, men både elever og lærere må være klar over teknologiens begrensninger. Selv etter å ha brukt både OneNote og ChatGPT for å analysere og kvalitetssikre innholdet, er jeg som lærer fortsatt den viktigste til å bestemme om dette er bra nok og dekkende nok til å gi ut til elevene mine.

Dette er spennende teknologi, men vi må huske at den aldri kan erstatte lærerens rolle som en kilde til kunnskap og kritisk veiledning. For de som ønsker å utforske AI i undervisningen videre, anbefaler jeg denne samtalen mellom Magnus Nohr og Odin Nøsen på YouTube: Se videoen her.

Det er spennende tider - det er helt sikkert!

(For ordens skyld, ChatGPT har bistått i dette fagblogginnlegget - men er endret og verifisert av undertegnede.)